Straffelovens vern mot rasisme på sosiale medier

Jul 2, 2021 av Stiegler faggruppe for strafferett

I kjølvannet av drapet på amerikaneren Georg Floyd demonstrerte en hel verden mot rasisme, gjennom bevegelsen "Black Lives Matter". Rasisme er, og har i alle år vært, et stort samfunnsproblem. Den teknologiske utviklingen, og fremveksten av sosiale medier, har flyttet en del av rasismen til internett. Gjemt bak en skjerm kan det enkelt fremsettes rasistiske ytringer på sosiale medier. 

I 2020 tok Høyesterett for første gang stilling til om uttalelser i kommentarfelt på sosiale medier faller inn under straffeloven § 185 - den såkalte rasismeparagrafen. Høyesterett behandlet to saker - HR-2020-184-A og HR-2020-185-A. 

Høyesterett med avklaringer og prinsipper for rasisme på sosiale medier

Dommene som Høyesterett avsa i 2020 gir ikke uttrykk for ny rett, men inneholder enkelte avklaringer og prinsipper for rasisme på sosiale medier. Høyesterett slår fast at det ikke gjelder særlige regler for rasisme på sosiale medier. Det betyr at den som skriver i kommentarfelt på sosiale medier må anta at ytringene er å regne som offentliggjort og at de dermed er straffbare på lik linje med rasisme på åpen gate.

Høyesterett understreker ytringsfrihetens betydning i den forstand at man kan være hånende og ufin, så lenge det dreier seg om tema og ikke person. Rasisme er straffbart i det øyeblikket den retter seg mot et enkeltindivid, eller en gruppe personer.

Den rettslige reguleringen i straffeloven § 185

Etter straffelovens § 185 straffes den som fremsetter en hatefull ytring. En hatefull ytring er en ytring som nedverdiger eller krenker en person eller persongruppe, på bakgrunn av f.eks. hudfarge eller etnisk opprinnelse.

Strl. § 185 er en innskrenkning av ytringsfriheten som er grunnlovsfestet i Grl. § 100 og konvensjonsfestet i EMK art. 10. Strl. § 185 må dermed tolkes og anvendes slik at den ikke havner i konflikt med ytringsfriheten.

Bakgrunnen for den rettslige reguleringen av vern mot hatefulle ytringer er Norges ratifisering av rasediskrimineringskonvensjonen i 1970, der statene ble pålagt å ha effektive tiltak mot rasediskriminering. Bestemmelsen om hatefulle ytringer har blitt endret flere ganger etter vedtakelse. Disse endringene har gjennomgående styrket det lovfestede vernet mot hatefulle ytringer.

Betydningen av at ytringene fremsettes på sosiale medier

Strl. § 185 gjelder uavhengig av medium, og det er uten betydning for straffansvar at ytringene fremsettes på sosiale medier.

I begge sakene fra 2020 la Høyesterett til grunn at det var uproblematisk for bedømmelse av ytringens straffbarhet at den var fremsatt i lukkede grupper på Facebook. Vilkåret er at ytringen er «offentlig», jf. legaldefinisjonen i strl. § 10. Facebook-grupper som hvem som helst kan melde seg inn i er utvilsomt «offentlige», selv om gruppene er lukket.

Den som skriver kommentarer på sosiale medier må dermed regne med at ytringen kan medføre straff.

«Fandens svarte avkom…»

For å vurdere om en ytring er straffbar etter strl. § 185 må ikke bare loven, men også selve ytringen tolkes. En slik vurdering kan være utfordrende når kommentaren er fremsatt på sosiale medier og ikke kan sees i lys av ansiktsuttrykk, tonefall og kroppsspråk.

I den ene Høyesterettsdommen fra 2020 (HR-2020-184-A) hadde en person skrevet «Fandens svarte avkom reis tilbake til Somalia og bli der din korrupte kakkerlakk» på Facebook-gruppen «Vi som støtter Sylvi Listhaug». Uttalelsen var av en slik karakter at enhver ville oppfatte den som en betydelig krenkelse av menneskeverdet til personen ytringen var rettet mot. Denne kommentaren var derfor over den nedre grensen for hva som regnes som «hatefulle ytringer», jf. strl. § 185.

I den andre Høyesterettsdommen fra 2020 (HR-2020-185-A) skrev tiltalte blant annet at «det er vel bedre at vi fjerner disse avskyelige rottene fra jordens overflate selv tenker jeg!!» og «ja de forsvinner den dagen disse steppe bavianene reiser dit de hører hjemme» på Facebook-gruppen «Fedrelandet er viktigst». Også disse uttalelsene var straffbare etter strl. § 185, ettersom de var både dehumaniserende og hatefulle. Ytringene var av kvalifisert krenkende karakter, og innebar en grov nedvurdering av menneskeverd.

Dommene illustrerer at dersom det fremsettes kommentarer som er sjikanøse, ondskapsfulle og nedverdigende vil ytringsfriheten i liten grad forhindre at man kan straffes for disse. Dette fordi slike uttalelser anses som så krenkende at de må møtes med en form for reaksjon.

Ta ball, ikke mann

Etter strl. § 185 er det straffbart å true eller forhåne «noen», ikke noe. Dette innebærer at det ikke er forbudt å håne en religion eller et livssyn. I begge de nevnte dommene for Høyesterett understrekes ytringsfrihetens betydning, i den forstand at man kan være smakløs og forhånende, så lenge utsagnet retter seg mot tema, ikke person. Utsagnet må «ta ball, ikke mann». En slik avgrensning er naturlig ettersom ytringer som retter seg direkte mot person ikke er i kjernen for ytringsfrihetens vern.

Høyesteretts vurderinger i dommen HR-2020-185-A er illustrerende for dette skillet. Utsagnet «fordømrade svineri i denne satans islam kulten» var ikke straffbart etter strl. § 185. Høyesterett vurderte det slik at utsagnet hadde et tema – nemlig religion. Kommentaren «det er vel bedre at vi fjerner disse avskyelige rottene fra jordens overflate selv tenker jeg!!» rettet seg imidlertid direkte mot en persongruppe, og ble derfor omfattet av strl. § 185.

I Høyesteretts dom HR-2020-184-5 ble kommentaren «Fandens svarte avkom reis tilbake til Somalia og bli der din korrupte kakkerlakk» utvilsomt ansett som å rette seg mot person. Utsagnet var dermed straffbart etter strl. § 185.

Det var i begge tilfellene uten betydning at ytringene var fremsatt på Facebook-sider som var laget for politisk debatt, ettersom kommentarene ble knyttet direkte til person.

Har du en strafferettslig problemstilling?

Stiegler bistår ofte i straffesaker, både som forsvarere og bistandsadvokater. En av våre advokater, Marius Wesenberg, er fast forsvarer i Hordaland tingrett og Gulating lagmannsrett. Vi bistår også med øvrige, strafferettslige problemstillinger og engasjerer oss i samfunnsdebatten. Les her: Debattinnlegg i BT: Vi trenger et ombud som passer på påtalemakten  

Ta gjerne kontakt med en av våre advokater dersom du trenger bistand.

Hedda Emilie Brattvoll
Hedda Emilie Brattvoll

Advokatfullmektig

E-post: heb@stiegler.no 

Mobil: 486 02 971

 

 

 

 

 

 

Marius Wesenberg
Marius Wesenberg

Advokat / partner

E-post: mw@stiegler.no

Mobil:  970 55 551

 

 

 

 

 

Emner: Økonomisk kriminalitet, Strafferett