Stiegler-podden episode 9

Oct 15, 2021 av Thorvald Ornell Myhre

Både et testament og en fremtidsfullmakt kan være viktig å ha dersom det skulle hende deg noe. I denne episoden av Stiegler-podden redegjør advokat/partner Thorvald Ornell Myhre for blant annet: 

  • Hva som kjennetegner et testament og en fremtidsfullmakt
  • Hvilke formkrav som gjelder
  • Hva som kan bestemmes ved et testament eller en fremtidsfullmakt
  • Hva som kan være konsekvensen dersom man unnlater å opprette slike dokumenter, mm.



Trenger du en fremtidsfullmakt?

Det er umulig å forutse alt som kan skje i løpet av et langt liv. Har du tenkt på hvilke konsekvenser det vil det få, dersom du blir alvorlig syk og ikke lenger blir i stand til å ta hånd om deg selv og dine eiendeler?

Ved å skrive en fremtidsfullmakt nå, kan du utpeke en person du stoler på, til i fremtiden å ivareta både dine personlige og økonomiske interesser dersom sykdom skulle inntre.

Fremtidsfullmakten kan skreddersys dine ønsker og behov. Mulighetene er mange, og fullmakten kan omhandle blant annet: 

  • Salg av bolig
  • Utdeling av arv eller gaver
  • Personlige ønsker, som for eksempel at du ønsker en aktivitetssvenn som tar deg med på turer og teater

For å kunne opprette en fremtidsfullmakt må du ha fylt 18 år. Du må også inneha evne til å forstå betydningen av fremtidsfullmakten. Dette innebærer at du må utarbeidet fremtidsfullmakten mens du enda har full forståelse for at du ved denne gir fullmakten til en annen person. 

Dersom du skulle angre på at du har gitt en slik fremtidsfullmakt til noen, så kan den trekkes tilbake. Som ved opprettelsen av fullmakten kreves det at du på tidspunktet for tilbaketrekkingen har forståelse for fullmaktens innhold.

 

Et alternativ til ordinært vergemål

Uten fremtidsfullmakt vil du ved behov kunne få oppnevnt en verge. Fremtidsfullmakten er slik et privat alternativ til det ordinære vergemål. 

Vergemålsloven definerer fremtidsfullmakt slik:

«En fremtidsfullmakt er en fullmakt til én eller flere personer om å representere fullmaktsgiveren etter at fullmaktsgiveren på grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helbred ikke lenger er i stand til å ivareta sine interesser innen de områdene som omfattes av fullmakten.»

Et alternativ til ordinært vergemål er ønskelig for mange, særlig dersom man ønsker å ha kontroll over hva fullmakten inneholder. 


Senior couple signing financial contract

 

Testament - en skriftlig erklæring som oppfyller arvelovens formkrav

Et testament er en skriftlig erklæring om hvem som skal ta arv etter arvelater. Et testament opprettes normalt for at arven skal fordeles på annen måte enn det arveloven ellers bestemmer.

Det er knyttet viktige formkrav til testamentet for at det skal være gyldig.

For det første må testator selv som hovedregel ha fyllt 18 år. VIdere skal testamentet være skriftlig, og det skal signeres av testator og signaturen må bevitnes av 2 habile og myndige vitner. Testator må bekrefte riktigheten av signaturen overfor begge, enten mens de sammen er til stede, eller hver for seg. Vitnene må også vite at de bevitner et testament, og signere som vitner når testator er til stede.

Formkravene er absolutte. Med unntak for habilitetstilfellene og i nødstilfelle blir hele testamentet ugyldig når formreglene ikke er fulgt. Et «nødtestament» kan opprettes muntlig med vitner eller skriftlig uten vitner, men vil ha en maksimal gyldighetstid på 3 mndr.

Det er ikke et vilkår for testamentets gyldighet at testamentet er deponert i tingretten. Dette er imidlertid en tjeneste som anbefales. Testamentet vil fremkomme på riktig tidspunkt.

Selv om et testament ikke er gyldig inngått i henhold til formkravene, kan testamentet godkjennes av de som ville fått arven om testamentet ble tilsidesatt.

 

Krav til testamentets vitner

Disposisjon til fordel for testamentvitnet er ugyldig. Det samme gjelder vitnets nærstående, dvs. ektefelle/samboer og deres barn, vitnets slektninger i rett opp- og nedstigende linje eller deres ektefelle eller samboer.

Delvis ugyldighet er aktuelt der disposisjonen ikke bare er til fordel for kretsen nevnt i forrige avsnitt, men også andre. «Andre» kan f.eks. være onkel eller tante. De inhabile vitner og deres nærstående vil da bare ta arv etter loven, mens de som ikke rammes, får arv etter testamentet.

 

Family meeting real-estate agent for house investment

 

Hva kan bestemmes i et testament?

Under forutsetning at man holder seg innenfor reglene om pliktdelsarv og ektefellers arverett, står man ganske fritt til å bestemme over sine eiendeler ved testament.

Er det ikke barn eller ektefelle i bildet kan man råde over hele arven etter seg ved testament.

 

Eksempler på disponeringer ved testament:

  • Begrense livsarvings del av arven til 15 G
  • Testasjoner til samboer/ektefelle med «mine barn og dine barn»
  • Til særskilte formål: som testasjoner til humanitære organisasjoner, foreninger, firma mv.
  • Avgrensning til bestemte beløp eller gjenstander    
  • Bestemmelser om hvem som tilkommer arv ut over pliktdelsarv: «den frie tredjedel»
  • Utelukkelse: en person som ellers ville ha fått arv, blir utelukket («min ufyselige nevø skal ikke ta arv etter meg»)
  • Ektefellearven eller uskifteretten kan reduseres ved testament ektefellen gjøres kjent med
  • En person i uskiftet bo bestemmer over sin del (normalt en halvdel) av uskifteboet
  • Oppnevnelse av testamentfullbyrder
  • Bestemmelse om bestemt eiendel til fordel for en livsarving selv om eiendelen utgjør hele boet 

Over pliktdelsarv kan man bare disponere med særlig hjemmel. Det kan f.eks. bestemmes at arven skal være særeie eller at den er beslagsfri slik at arvingens kreditorer ikke kan gjøre beslag i den.



Testamenter bør være presist utformet

Mange tvister om testamenter har sammenheng med at testators mening ikke har kommet frem med tilstrekkelig tydelighet i testamentet.   Det kan f.eks. stå at en eiendom skal tilfalle A. Når testator dør, er eiendommen solgt og salgssummen står på avdødes konto. Skal A få salgssummen?

Det anbefales derfor at man bruker god tid på å utforme testamentet og søker forenkling – hvis mulig. Betingelser og innskutte bisetninger kan gjøre testamentets innhold lite praktikabelt.

 

Closeup of womans hand writing on paper

 

Hvem får arven om testament ikke er opprettet?

Det er viktig å klarlegge hva som blir resultatet om testament ikke skrives. Var avdøde gift, er enkleste løsning normalt at lengstlevende velger å sitte i uskiftet bo.

Det kan også skiftes, og når det er særkullsbarn etter førstavdøde, skal det skiftes med mindre annet avtales. I så fall skal boet først deles etter ekteskapsloven (felleseie, særeie, skjevdeling mv.), når avdødes del er klarlagt utgjør den dødsboet som deles etter arveloven.

Ektefellen tar ¼ eller minimumsarv på 4 G, det resterende tilfaller barn. Særkullsbarn står likt med felles barn. Barn har en pliktdelsarv på 2/3 av formuen. Om avdøde var ugift, men har barn, tilfaller alt barna.

Om avdøde satt i uskiftet bo, blir arven delt med en halvpart til førstavdødes arvinger, og den annen halvpart til lengstlevendes arvinger.   Om særeie finnes en særskilt forholdsmessighetsbestemmelse.

Dersom avdøde var gift og barnløs, går halvparten til ektefellen dersom arvelater har foreldre eller søsken/etterkommere på dødsfallstidspunktet. Om foreldre eller søsken mv. ikke finnes, arver ektefellen alt. I rett nedstigende linje arver alle etterkommerne etter foreldrene.

Om avdøde ikke var gift, og heller ikke hadde barn/foreldre/søsken/etterkommere, tilkommer arven besteforeldrene eller etterkommere etter disse nedad begrenset til avdødes fetter/kusine.

Samboere som ikke har eller venter barn sammen, har ikke krav på arv fra den annen eller rett til å sitte i uskiftet bo, og testament er viktig i slike tilfelle.   Samboere som har felles barn har en begrenset arverett (4G) og rett til uskifte med felles bolig, bil og fritidsbolig.

 

Ønsker du å opprette et testament eller en fremtidsfullmakt?

Testamenter har en viktig arverettslig funksjon. Det kan dirigere arven akkurat dit testator ønsker og unngå de tidvis uheldige utslag loven ellers kan gi ved arvefallet. 

Ofte kan alternativet til testament være utdeling mens arvelater fortsatt lever. Da kan man også komme utenom pliktdelsreglene - dersom det er av betydning.

Stieglers advokater advokater har lang erfaring med opprettelse av testament og fremtidsfullmakt, og i samarbeid med oss får du hjelp til å lage et testament og/eller en fullmakt som er tilpasset deg og dine behov.

 

Thorvald Ornell Myhre

 

Thorvald Ornell Myhre

Partner/Advokat

E-post: tom@stiegler.no

Mobil:  452 76 310

 

 

 

 

 

 

 

Emner: Arv og dødsboskifte, Testament og fremtidsfullmakt, Ektefeller og samboere, personrett