Stiegler-podden episode 1

I denne episoden av Stiegler-podden redegjør partner og advokat Sølvi Nyvoll Tangen for forskjellene mellom ektefeller og samboere i ny arvelov. Sølvi snakker blant annet om:
- Generelle endringer ved den nye arveloven
- Samboere og ektefellers arverett
- Hvorvidt det er lurt å skrive samboerkontrakt og testament
- Samboere og ektefellers rett til å sitte i uskiftet bo, m.m.
Forskjeller mellom ektefeller og samboere i ny arvelov
Ny arvelov
Ny arvelov trådte i kraft 1. januar 2021. Selv om det har blitt innført noen viktig endringer ved den nye arveloven, forblir de store linjene de samme. Det er spesielt viktig å merke seg at den nye arveloven ikke gir samboere bedre rettigheter enn de hadde etter tidligere arvelov.
Den nye arveloven inneholder flere endringer som det kan være viktig å kjenne til.
Les mer om dette: Ny arvelov fra 2021 - disse endringene bør du vite om
Under lovforarbeidet var det forventninger om at samboerskap i større grad ville bli likestilt med ekteskap, men dette ble ikke fulgt opp i nye arvelov. I dag er mange samboere gjennom hele livet, og mange blir overrasket når partneren faller fra og det oppdages at samboeren ikke har like god arverett som ektefeller. Mange samboere spør også om det vil være økonomisk gunstig å gifte seg. Svaret er at ektefeller har flere rettigheter etter arveloven som inntrer ved dødsfall. Likevel kan samboere oppnå mange av de samme rettighetene, men da må de aktivt innrette seg og opprette testament.
Ektefellers arverett
Ektefeller har en lovfestet rett til arv etter hverandre, uansett om de har felles barn eller ikke. Lengstlevende ektefelle arver 1/4 (og minimum 4 G) fra førstavdøde hvis avdøde etterlater seg livsarvinger. Hvis avdødes nærmeste arvinger er foreldre eller deres livsarvinger, så vil ektefellen arve 1/2 (og minimum 6 G).
Les mer om dette: Arv, uskifte og arveoppgjør
Arver samboere hverandre?
Samboere uten felles barn har ingen arverett etter hverandre. Det innebærer at samboere uten felles barn eventuelt må tilgodese hverandre i et testament for å sikre arv etter hverandre.
Les mer om dette: I hvilke tilfeller bør du skrive testament
Samboere med felles barn arver 4 G etter hverandre, som tilsvarer litt over kr 400 000. Denne arveretten går foran felles barns arverett. Det bemerkes at et beløp på kr 400 000 i mange dødsbo kan være et beskjedent beløp. Dersom det er ønskelig at samboeren skal arve mer enn 4 G, må det bli opprettet et testament hvor dette presiseres.
Arveloven gir samboere med felles barn begrenset arverett, mens samboere uten felles barn ikke har noen automatisk arverett etter hverandre. |
Dersom samboere har egne barn (særkullsbarn), kommer pliktdelsreglene inn og styrer hvor mye det kan testamenteres over. Pliktdelsreglene innebærer at to tredeler av arven skal fordeles mellom barna. Det betyr at arvelater kan bestemme over den siste tredelen i sitt testament. Pliktdelsarven kan i større dødsboet begrenses til 15 G for hvert barn, som tilsvarer ca kr 1,5 millioner. Arvelater kan da testamentere over det resterende, og på den måten sikre sin samboer.
Viktig at samboere skriver samboerkontrakt og testament. |
Dersom samboere verken har særkullsbarn eller fellesbarn, står de fritt gjennom testament til å fastsette størrelsen på arven som skal gå til samboeren. Men hvis samboere uten felles barn ikke oppretter testament, har lengstlevende ingen rett til arv fra samboeren.
Retten til å sitte i uskiftet bo - hva er uskifte?
Uskifte innebærer at lengstlevende blir sittende med hele eller deler av den arven som skal tilfalle førstavdødes arvinger, det vil si at skiftet etter førstavdøde helt eller delvis utsettes. Lengstlevende kan bruke og forbruke boets midler, innenfor de rammer arveloven oppstiller. Retten til uskifte er av stor betydning for den lengstlevende parten, og vil i mange tilfeller kunne sikre lengstlevende en økonomisk mulighet til å bli sittende med felles bolig.
Ektefellers rett til å sitte i uskiftet bo
Lengstlevende ektefelle har krav på å sitte i uskiftet bo med førstavdødes andel av felleseiemidlene, forutsatt at ektefellene har felles barn. Hvis lengstlevende ektefelle skal kunne sitte i uskifte med særeiemidler, må ektefellene har fastsatt dette i ektepakt, eller arvingene må samtykke.
Hvis lengstlevende ektefelle skal sitte i uskifte med førstavdødes særkullsbarn, må særkullsbarnet samtykke.
Les mer om dette: Hvordan sikre lengstlevende ektefelle økonomisk?
Har samboere rett til å sitte i uskiftet bo?
Samboere uten felles barn har ikke krav på å sitte i uskiftet bo.
Samboere med felles barn har krav på å sitte i uskiftet bo med felles bolig, innbo, bil og fritidseiendom. Øvrige verdier som samboerne eier i fellesskap inngår ikke i uskifte.
Hvis samboere ønsker å sikre hverandre en rett til å sitte i uskiftet bo med samtlige verdier, må dette bli fastsatt i et testament.
Stiegler har lang erfaring med arveplanlegging, og vi kan bistå i alle faser knyttet til arv og skifte, og ved eventuell uenighet som må løses. Tar gjerne kontakt, slik at vi sammen kan finne den løsningen som passer best til dine ønsker og behov.
![]()
|
Sølvi Nyvoll TangenAdvokat / partner E-post: snt@stiegler.no Mobil: 970 55 553 |
Emner: Arv og dødsboskifte, Testament og fremtidsfullmakt, Ektefeller og samboere