Den 15. februar 2023 ble det vedtatt en ny forskrift som gir regler om utmåling av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr etter markedsføringsloven § 41 og § 42, angrerettloven § 28 og § 29, pakkereiseloven § 51 og § 52 og åpenhetsloven § 13 og § 14 («utmålingsforskriften»). 

Hvorfor ny forskrift?

Forskriften er et resultat av gjennomføringen av EUs moderniseringsdirektiv som ble vedtatt i 2019. Videre medfører forskriften en gjennomføring av kravet i forvaltningsloven om en øvre ramme for overtredelsesgebyr. 

Det er ikke noe nytt at virksomheter risikerer å bli ilagt et overtredelsesgebyr eller tvangsmulkt, dersom det foreligger brudd på sentrale regler som er opprettet for å beskytte forbrukere. Overtredelse forutsetter vesentlig eller gjentatte lovovertredelser, samt forsett eller uaktsomhet (skyldkrav). 
Dersom det foreligger en overtredelse, gir den nylig inntrådte forskriften nærmere føringer for selve utmålingen. Det som imidlertid endres fra den tidligere rettstilstand, er at størrelsen på gebyrene trolig kommer til å bli drastisk høyere både for små og store virksomheter.

Utmåling av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr

Overtredelsesgebyrets maksimale størrelse fastsettes i utmålingsforskriftens § 3. Det følger av bestemmelsen at det ved brudd, kan ilegges overtredelsesgebyr på inntil fire prosent av den næringsdrivendes årsomsetning eller inntil 25 millioner kroner, der det høyeste beløpet anvendes. Det er således tale om en øvre ramme for størrelsen på overtredelsesgebyret ved brudd på de sentrale forbrukervernreglene. Beløpet skal imidlertid i likhet med tidligere rettstilstand, fastsettes konkret i hver enkelt sak. 

Norge har hatt en praksis med relativt moderate gebyrer. Eksempelvis kunne tvangsmulkt eller overtredelsesgebyr for brudd på markedsføringsloven for store selskaper, ligge fra ca. kr 500.000 til 1 million kroner. For et mindre selskap kunne det ligge fra ca. kr 100.000 til 500.000 kroner.

Den nye utmålingsforskriften vil således trolig medføre en økning i overtredelsesgebyrenes størrelse. Det kan dermed bli svært kostbart å bryte sentrale forbrukervernregler. Hensikten er at dette skal føre til mindre brudd på reglene og dermed et sterkere vern for forbrukene. Begrunnelsen for økningen av gebyrene, er at disse trolig ikke har hatt tilstrekkelig preventiv virkning overfor næringsdrivende som har brutt lovverket. Hensikten med overtredelsesgebyr er at det skal være effektivt og avskrekkende uavhengig av om virksomheten har høy, lav eller ingen omsetning. 

Les også: Leier du inn arbeidskraft fra bemanningsforetak?

Mulig pønalt preg for større virksomheter

Det vil for større selskaper ha en større innvirkning og ha et større pønalt preg, dersom det tas utgangspunkt i et maksimumsbeløp som utgjør 4% av selskapets omsetning. Dersom gebyret ikke settes tilstrekkelig høyt, kan gevinsten med å bryte reglene være høyere enn gebyret. På samme måte kan vi tenke oss et mindre selskap i en oppstartsfase hvor det er lav eller ingen omsetning. Det vil da gi liten effekt og være lite avskrekkende, dersom taket skulle settes til 4% av omsetningen, og bruddet på forbrukervernreglene ga den næringsdrivende et betydelig inntektspotensial. Av denne grunn er det nå satt inn et minstetak på 25 millioner.  

Årsomsetningen må overstige 625 millioner for at 4 % av skal overstige 25 millioner. Dersom årsomsetningen overstiger kr 625 millioner, vil 4% utgjøre det høyeste beløpet, og således overtredelsesgebyrets maksimale størrelse. Eksempelvis kan et foretak med en omsetning på 1 milliard risikere opptil 40 millioner i gebyr. 

Utmålingsforskriften leser du i sin helhet her

Påvirkes din virksomhet av regelendringene? 

Det gjenstår å se hvor høye overtredelsesgebyrene vil utspille seg i praksis, samt om en økning av gebyrene vil ha den tilsiktede avskrekkende effekt. 

Dersom du ønsker bistand eller råd i forbindelse med å forhindre brudd på forbrukervernreglene kan du ta kontakt med våre dyktige advokater som er spesialister på dette feltet.